Liten lyd...

...fra Oppland. 

Jeg er ingen god blogger. Det er vi vel enige om. Har igjen hatt en lengre blogg pause, og er slettes ikke sikker om jeg klarer å skrive noe mer de nærmeste dagene, ukene eller..månedene for å være ærlig. Jeg har bare altfor mye å gjøre i livet mitt...også er jeg ærlig talt litt lat av meg også. Vel vel, sånn er det. 

Men, ok da. Liten oppdatering om livet kan jeg vel skrive nå iom at jeg nå faktisk holder på å skrive et innlegg. 

Siden siste gang, den 4.desember (Gud veit hvor fort tiden går!), har jeg vært forkjøla. Punktum. Altså virkelig, jeg har vært forkjøla nærmest hele tiden. Noen få dager innimellom uten snørr og vondt i halsen, og så er det på´n igjen. Er mildt sagt forbanna lei. Men, på en annen side, jeg kan fortsette å være forkjøla resten av året hvis bare lille gullet slipper å være syk. Hun har hatt feber flere ganger, er også forkjøla støtt og stadig, og i tillegg fikk hun operert inn dren i ørene sine for 3 uker siden og det var ingen hyggelig opplevelse. Hun våknet altfor fort fra narkose og var sint som en bie. Hun gråt uten pauser i nesten 1,5 time. Og hun har ALDRI grått mye så dette var virkelig ekstremt. Men, hun kom seg til slutt. Fikk litt blåbær og bringebær i seg og begynte etter hvert å smile. Senere på ettermiddagen var hun helt seg selv igjen. Og det som er fantastisk, hun hører faktisk bedre nå. Hun har begynt å snakke mer og klarer å uttale flere og flere bokstaver hele tiden. Hun elsker å lage dyrelyder, og det er bare så utrolig morsomt når hun prøver å etterligne gris, hest, katt, hund, sau og ku. Hun kan enkelte dyrelyder både på "finsk" og på "norsk". Hehe. 

Og ellers er det mye jobb som tar mye av tiden. Trening får jeg ikke gjort iom at jeg klarer jo ikke puste via nesa og har vondt i halsen annen hver dag. Ja da, detta blir jo bare sutring nå hvis jeg ikke avslutter her og nå. Får heller håpe på en mer positiv innstilling neste gang..blir spennende å se når det inntreffer da... 

 



Bilde fra Google

 

ATTITUDE!  ;D

 

Hilsen

Mamma og litt til 

 

Liten og vakker men farlig...

 

Overskriften handler om ingen ringere enn skjønne datteren min.

Hun har nemlig klart å smitte en svært hissig magesjau til hele 9 personer siden onsdag. Først ut var mamsen --> moi, meg, mie. Jeg våknet på onsdag og var trøttere enn vanlig. Tenkte bare at jeg hadde bare sovet dårlig, så vi dro av gårde vi. Emilie på barnehage og jeg på jobb. Vel, 3 kvarter senere var jeg på tur hjem igjen...og deretter lå jeg rett ut i nesten 3 dager. Kan spare dere for detaljer men kan fortelle dere at jeg VAR SYK. Den første dagen var jo den verste da, og fikk derfor hjelp av svigermora(!) Hun hentet snuppa fra barnehage på onsdag og det endte opp med at lille gullet overnattet hos besteforeldrene sine i 2 nætter. Hun hadde vært like blid og glad som vanlig. Spist godt og sovet godt. Lekt og tullet som vanlig. Altså vært helt seg selv hele tiden. Derfor ante vi ikke at det var hun som kunne være smittekilden. 

Vi trodde jo til og med først at jeg og pappan hadde fått en slags matforgiftning fordi han ble syk på kvelden samme dag som jeg. Og vi spiste noe annet enn snuppa kvelden før. Så der var stakkars samboeren alene i et hotell i Oslo, og var syk (sparer dere for mer detaljer igjen...)

MEN, så kommer fredag´n da. Svigermora leverte snuppa på barnehage på fredagsmorran som det var avtalt. Men plutselig noen timer senere ble hun akutt dårlig, og svigerfaren ble dårlig senere på kvelden.

Og så slo det oss! Svigers hadde vært på et bursdagselskap kvelden før, altså på torsdag´n, OG de hadde med seg snuppa på bursdagen... Lørdag hørte vi at samtlige fra bursdagselskapet var blitt syke...fadderonkelen til snuppa og hans kjæreste, tanta til snuppa og 2 kusiner til snuppa som har brukt helgen sin på diverse ekle aktiviteter som er typisk for en magesjau. Huff og huff. 

 




 

Og som sagt, hele denne tiden har snuppa vært blid som alltid. Men, åssen vet vi da at det er hun som har vært smittekilden? Vel, fordi jeg hørte på fredag´n når jeg hentet Emilie på barnehage at halve barnehagen har vært borte pga MAGESJAU denne uken her. Og hun er den eneste som har vært i kontakt med alle 9 personer som er nevnt i dette innlegg...

...derfor sier jeg bare, liten og så utrolig vakker men herremin så farlig også...

;D 

 

Men så har jeg også et spørsmål da. Hvor sannsynlig er det at en slik magesjau går bare rundt og rundt i flere runder? Altså, er det veldig lett å bli smittet på nytt av samme sykdom innen kort tid? (Jeg har ikke peiling da det ikke er sikkert 20 år siden jeg hadde omganssyke sist...)  


 

Hilsen

Mamma og litt til

 

Overlockmaskin in da house!

 

JADA! Fikk endelig kjøpt meg en overlockmaskin som jeg har ønsket meg ganske lenge. Det har aldri vært snakk om å kjøpe noe dyrt eller avansert maskin, så maskinen jeg kjøpte er en helt basic modell. MEN den klarer akkurat de sømmene jeg kommer til å trenge når jeg pusler med mine ting. 

Når skal det altså produseres her i huset! Min fine, søte, lille Janome Overlock 990d kommer til å bli MYE brukt framover. ;)

 



Bilde fra Google

 

Begynte faktisk så vidt idag og laget en testkjole av fleece til datteren min. Fikk ikke tatt bilde idag, men prøver å legge det ut etterhvert (hvis noen ønsker å se den da..?) Utrolig morsomt å komme igang med overlocking altså! Imorgen har jeg tenkt å begynne med en heldress som jeg skal lage av velour. Og som jeg for en gangs skyld har et mønster på! Får se hva det blir av det da... 

 

Nå er det natta. 

 

Hilsen 

Mamma og litt til

 

 

Accidente på barnehagen

 

For å si det sånn, jeg er sikkert ikke alene med å få hjerte bittelitt i halsen når jeg ser på telefon displayet at barnehagen ringer. Snuppa har gått i barnehage siden juni i år, og vi er blitt ringt fra barnehagen 3 ganger. De to første gangene har det heldigvis "bare" vært feber og diaré. Men forrigegårs derimot var beskjeden fra barnehage følgende: "Hei, Emilie har slått seg og er nå ganske hoven på overleppa. Hun gråter ikke lenger, og blødning har også stoppet, bla bla bla..bla bla bla..." Jeg omtrent sluttet å puste og høre etter at jeg hørte ordet blod. Klarte bare å tenke på hun lille kjære jenta mi som har grått og blødd og har garantert savnet mamman sin akkurat der og da. Guri så vondt det gjorde langt inni mammahjertet. Men, greia var at hun hadde det egentlig veldig bra tross uhellet. Hun hadde allerede spist litt og var ivrig å fortsette med sang og lek da barnehagen ringte meg. Bestemte meg likevel å pakke sammen og dra og hente henne. Hadde jo uansett ikke klart å konsentrere meg noe mer på jobb da. 

 




Så kommer jeg til barnehagen et kvarter senere og gruer meg til å se "skadeomfanget". Ble møtt av en like blid jenta som hun alltid er. Stort smil da hun fikk øye for mamma, og så roper hun "Mam-mam-ma"! Mammahjerte smelter - blir bare mer og mer forelsket i henne. Men stakkars hvordan hun så ut da...overleppe var så digert at det så som hun manglet underleppe. Men som sagt, like blid var hun allikevel. Og barnehagen skal virkelig få ros for hvordan de taklet situasjonen. Altså, Emilie hadde lekt med en liten plaskasse og hadde plutselig snublet over den med ansiktet i gulvet. Og da hadde tennene slått "hull" på innsiden av overleppa. Hun hadde blødd en del, men så hadde de gitt henne en teskje med sukker fordi det stopper blødningen og fungerer også som avledning. Og snuppa hadde stoppet å gråte med en gang, og blødningen hadde også stoppet. Og like etter hadde hun ønsket å spise litt. Lille matvraket til mamman sin. Matlysten blir altså ikke ødelagt, UANSETT! :D 

 




 

 

 

 

 

Bilder fra Google

 

Nå er det 2 dager siden og det er utrolig hvor mye bedre leppen er blitt i løpet av så kort tid. Fantastisk hvordan kroppen helbreder seg selv.

 

 

Hilsen

Mamma og litt til

  

Nytt bloggdesign

Jepulis, begynte å pusle med blogg design isted fordi jeg ville ha noe litt vinteraktig... men endte vel opp med design som er litt småjulete da...vel vel, kan ikke si at dette blir mitt endelig juledesign, men får pusle litt mer med det senere. Nå må jeg bare gå og legge meg.

 

Nattinatt!

 

Hilsen

Mamma og litt til

Julepuslerier

 

Jeg har så mange prosjekter igang igjen at jeg har mistet tellinga. De fleste prosjektene akkurat nå er julerelaterte, men så har jeg også igang et par gardinprosjekter. Snuppa skal få en liftgardin i rommet sitt av et fint Marimekko -stoff (Unikko - se bilde nedenfor), og soverommet vårt skal jeg innrede i litt sånn Lexington og Gant stil, så der skal jeg ha beige twill-gardiner, som kanskje får noen hvite stjerner på..vi får se.

 



Men så tilbake til disse juleprosjektene mine da. Jeg prøvde å lage en krans her om dagen. Den ser faktisk ut som en krans (til min store overraskelse), men jeg har ikke rukket å pynte den ennå. Skal laste opp bilder etterhvert. Jeg holder også på med flere syprosjekter. Har laget et sett med sånne julehjerter av stoff. Det er altså 3 hjerter som henger i en snor. Ble litt søt den, så da har jeg tenkt å lage flere av den typen. Og så skal jeg lage to pynteputer, eller putetrekk da, men har fortsatt ikke klart å bli helt enig med meg selv om designet. Men, jeg har endelig (etter sikkert 3 uker med krangling med meg selv) klart å bestemme meg for hvordan juleløper jeg skal lage, så da har jeg klippet ferdig mønsteret for det. Løperen har jeg altså "designa" selv, så det blir ikke noe veldig avanserte saker, men det blir julete ihvertfall.. I tillegg har jeg et par strikkeprosjekter igang. Er ferdig med et par pulsvarmere, og skal lage noen par til.

 

    

Ser for meg at når kransen er helt ferdig, så blir det noe av denne typen som vist på bildene ovenfor.

Bilder fra Google

 

Og så er det selvfølgelig julekort som skal lages, så her i huset har snuppa måttet å ha på seg "juledrakta" ganske så mange ganger allerede, mens mamma løper etter med kamera og knipser bilder som den verste paparazzien. Stakkarsen er jo litt lei allerede, men jeg har bare ikke fått tatt et eneste bilde ennå som jeg er skikkelig fornøyd med. Så ennå et fotoshoot skal rigges opp igjen imorgen..

Jeg har forresten startet min egen Epla-butikk også, men den er ikke aktiv ennå. Tenkte å selge noe av disse julepyntpusleriene mine der, men så har jeg et par venninner som har sett noe av det jeg har laget og de har vist så pass interesse for de at jeg vil kanskje heller gi noe til dem som en liten førjulsgave. Så vi får se om det blir noe til overs for Epla-butikken.. :)

 

 

Hilsen

Mamma og litt til

 

 

11.11.11 - dette innlegg har ABSOLUTT ingenting med datoen å gjøre (bare sånn det er klart før dere evt kikker inn)

 

Kom på og tenke på da jeg kommenterte et innlegg av en "bloggervenninna" (Toppenavheia) at jeg kunne skrive litt om meg da. Høres ut som om jeg tror jeg er så innigranskauen interessant av meg at folk bare strømmer inn nå for lese mitt innlegg, men har virkelig ikke så store tanker om meg. Bare for morro skyld dette her.. ;)  

*Bretter ut ermene og begynner*

Jeg er litt av en pyse av meg. Jeg er redd fugler og alt annet som også flyr og er mindre enn en "standard" fugle, som for eksempel en måke. Til og med disse småfuglene, som dompap og kjøttmeis, får meg omtrent til pisse på meg når jeg blir så uheldig og ser én.

 



Jeg er også redd katter, apekatter og ekorn. Fyttirakkern, ekorn er jo bare de verste. De er jo egentlig bare rotter som er litt mer high maintenance enn de andre rottene med den pelsen og halen sin. Akkurat sånn som påfugler er bare vanlige fugler, men som selv tror at de er liksom sååå mye bedre enn alle de andre fuglene bare fordi de har sånn der "wannabe colors of benetton" -rumpepartiet.


Jeg kan ikke se filmer som er 18 års grense, og enkelte ganger må jeg ta en vurdering også når det er en film med 15 års grense. TV-serier som Åndenes makt og lignende kan jeg ihvertfall ikke se. Jeg sov VELDIG dårlig i et par netter på rad da en venninna av meg fortalte meg følgende historie:

 



 

For 3-4 år siden hadde hun og mannen hennes bestemt seg for å kjøpe seg en ny bolig. De var på mange visninger hvor også sønnen deres var med. Han var ca. 2 år på det tidspunktet. I alle husene de var og kikket på var sønnen alltid veldig ivrig å finne barnerommet så han kunne se om rommet hadde "potensiale" til å bli hans rom etterhvert. Så var det en visning på et gammelt hus som trengte oppussing. Og flinke som de er begge to med henda sine så tenkte de at det kunne jo vært noe for dem da. Så gikk de inn, men sønnen deres ville  a b s o l u t t  ikke gå selv. Han ville bare bæres. Så merkelig tenkte de, men snakket imellom seg at han var sikkert bare trøtt. Så gikk de ned til kjelleretasjen for å kikke, og her ville han heller ikke gå selv. Og så, når de skulle opp trappa igjen så snudde han sønnen seg på fanget til mamman sin og sa: "Ha det, mannen". Hun venninna av meg snudde seg brått for å se, men det var jo ingen der. Men sønnen hennes sa en gang til "Ha det, mannen", og så vinket han. Grøss! Tror du at de kom seg ut av huset ganske fort etter det. Og ganske åpenbart, så ble det ikke det huset de kjøpte da. Hrrr...frysninger!

Altså, det må sies at jeg er veldig i tvil om det kan finnes spøkelser eller ånder eller noe sånt. Samtidig er jeg veldig klar over at det finnes noen fenomener og hendelser som det ikke går an å forklare med en sunn fornuft. Men, da blir det jo helvete løs i huet mitt hvis jeg begynner å tenke på sånt, eller ihvertfall hvis jeg ser noe på TV som jeg ikke burde se.

 

 

Hadde jeg visst at alle (eventuelle) spøkelsene var slike som Casper, så hadde det ikke vært noe problem..men problemet er jo akkurat det at jeg ikke vet hvordan de er, og alt som man ikke kan se og er uforklarlig er jo det skumleste..

 

Over til noe mer muntert da. Jeg er pirkeste av de pirkete...Altså, dere som har fulgt litt med på bloggen min, vet nok at jeg liker å pusle med litt forskjellige prosjekter. Og sying er et av favoritthobbyene mine da. Har sydd litt løpere og småting, og så sydde jeg en bunad til datteren min til 17.mai. Men, når jeg da begynner med et prosjekt, så går jo mesteparten av tiden på planlegging og på å lage "design". Så jeg tegner og tegner og pirker og tegner de minste detaljene og tenker og pirker litt mer. Og så når jeg endelig kommer igang og blir ferdig med arbeidet, så blir jo ikke resultatet i  n æ r h e t e n  av det jeg hadde pirket meg fram til på verken papiret eller i mitt hue. Men jeg lærer jo ikke. Neste prosjektet har akkurat samme opplegg - 10 timer med pirking på designet mitt før jeg starter på ordentlig, og så får jeg puslet meg fram til noe som ikke en gang ligner på det som skulle være det "endelige" designet. 'Å kaste bort tid' får en helt bokstavelig mening når det gjelder mine huslige prosjekter.

 



Og verre blir det sikkert når samboeren min skal kjøpe meg en overlockmasking, som jeg har hatt lyst på en stund nå. Men jeg gleder meg som en unge i godissjappa! For DA skal det produseres her i huset...vet ikke hva det skal produseres, men ideene er ihvertfall mangfoldige allerede. Hehe.



Men da så, skal vi si oss fornøyd denne gangen da?  

Ønsker allesammen en riktig god helg!

 

 

Hilsen

Mamma og litt til

 

Erfaringer med Epla?

 

Jeg har vurdert å starte min egen butikk i epla.no, og lurte litt på om noen kunne dele erfaringer med det, bare sånn generellt og så har jeg et par spørsmål også:

* Har dere fått solgt noe via Epla?

* Hvilken betalingssystem bruker dere? Funker det bra?

 

Hilsen

Mamma og litt til



Om mitt lille matvrak og en liten ordbok..

 

Tenkte jeg skulle skrive litt om snuppa, og spesielt om hennes matvaner. Hun er et matvrak de lux. Hun spiser absolutt alt, og kunne spise støtt og stadig gjennom hele dagen om hun hadde fått lov til det. 

 

 




Favorittmaten hennes er laks og pølser. Hun er helt gal etter ferske blåbær og bringebær. Og så elsker hun banan, brødskiver med uansett pålegg, ananas, pære, fersken, grøt, pasta med tomatsaus, kjøttboller, yoghurt, agurk, riskaker, is, gulost, brunost, egg, brokkoli, gulrøtter, til og med gamle brødskalker som hun finner under høystolen sin smaker godt. Listen er egentlig uendelig. Hun har ikke fått smake på smågodt eller sjokolade ennå men hun får som sagt is innimellom (som regel er det hos svigers). 

Hører mange foreldre sliter med å få ungene sine spise variert, eller spise i det hele tatt, faktisk. Er veldig glad for å slippe den kampen med Emilie for hun er bare sjeleglad i mat. Og så vil hun helst spise selv, noe som faktisk deler min mening, bare sånn bittelittegrann...Altså, jeg får jo spise maten min mens den er varm - definitivt et plus. Men, det skjer at jeg finner makaroni eller biter av gulrot i steder rundt omkring i kjøkken og spisestue hvor jeg trodde jeg hadde støvsuget allerede. Eller at jeg finner henne sittendes fornøyd på gulvet mens hun mumser på ett eller annet som det er vanskelig å definere hva det egentlig er - definitivt et minus. Men tjah...det bliiiir vel likevel slik at pluss-siden er større enn minus-siden, tross alt. For jeg elsker nemlig mat, jeg også, og vil jo helst spise den varm. 

 




Datteren min har begynt å "snakke", som jeg nevnte i mitt første innlegg etter den 3 måneders lange pausen. Hun sier ganske mange ord og prøver seg på flere nesten hver dag. De fleste ord er foreløpig finske og det er ikke alltid like enkelt å skjønne hva hun mener, spesielt for samboeren min som ikke skjønner mye finsk. Altså, han er blitt mye flinkere de siste månedene i og med at jeg snakker jo finsk til Emilie. Han plukker opp ord her og der, og skjønner korte setninger også fordi jeg gjentar jo enkelte setninger ofte. Sånn som, "gå og si god natt til pappa", "gi pappa en kyss", "skal vi spise", "takk", "var så god", "gi mamma en kos", "er du sulten", osv. Så han blir flinkere han. Men, det er forståelig nok vanskelig for han innimellom likevel. Her får en liten smakbit på ord hun sier. Oppsettet på denne ordboken er slik at først er det et ord på finsk, rett etter er det uttalelse på ordet i parentes, så kommer oversetting på norsk, og så kommer ordet Emilie sier, og igjen uttalelse i parentes. 

 

Finsk   -   Norsk   -   Emilie

Hei     -   Hei     -    Hee

Vauva (vaova) -   baby   -   vaaauva (va a aoova)

Leipä   -    brød     -    peipä (peipæ)

Tutti (totti)   -   smokk   -    käykkä (kæukkæ)

Mummi (mommi)  -   bestemor   -   pääpä (pææpæ)

Täti   -   tante  -   kääkkä (kæækkæ)

kukkuu (kokkoo)  -  bøø   -  käkkää (kækkææ)

kenkä (kenkæ)  -  sko  -  kekkä (kekkæ)

pupu (popo)  -  bunny   -   påpå

loppu (låppo)  -  slutt/ferdig  -  poppu  (påppo)

 




Spesielt smokk, bestemor og tante skjønner vi ikke hvordan hun har kommet fram til slike ord, men hun sier stadig disse samme ordene når hun mener smokk, bestemor og tante, så de ordene har samme mening hver gang. I tillegg til disse, sier hun også pappa (som var hennes første ord og som hun bruker også mest per dags dato - pappa er den store helten hennes), mamma og beebe, som betyr bestefar. Og så når man spør henne, "hva sier sauen", så svarer hun - "PÆÆÆÆ!" Søte lille hjerteknuseren til mamma. 

 

Bilder fra Google

 

 

Hva spiser deres smårollinger? 

Hva var første ordet deres? 

 

 

Hilsen

Mamma og litt til

 

..hjertesmeltende..

 

Fant denne på Facebook, og ville dele den med alle.

(Og for ordens skyld, jeg er ikke en gang troende, men dette traff meg midt i hjertet mitt !)

 

Den ufødte babyen spurte Gud: "De forteller meg at du vil sende meg ned til jorden i morgen, men hvordan skal jeg klare å leve der når jeg er så liten og hjelpeløs?"

Gud svarte: "Din engel vil vente på deg og ta vare på deg."

"Men hvem skal beskytte meg?"

Gud sa: "Din engel vil beskytte deg, selv om det innebærer å risikere sitt eget liv."

Babyen sa: "Gud, kan du være så snill å si meg min engels navn?"

Gud svarte: "Du vil ganske enkelt kalle henne Mamma."

 

 



 

 

Hilsen

Mamma og litt til

 

Les mer i arkivet » Februar 2012 » Desember 2011 » November 2011
hits